Behandling

Hva er behandling?

Alt vi gjør med barnet er behandling: Hvordan vi løfter, bærer, kler av og på, mater, vasker, snakker til og stimulerer barnet. Og, hvordan det sitter og ligger, og hvordan man bruker hjelpemidler.

Videre tilrettelegging av hverdagslivet: Har det spesielle behov? Tilpassing av miljøfaktorer: Lyder, lys, underlag, temperatur. Det må skapes en trygg ramme rundt aktiviteten og barnets oppmerksomhet og nysgjerrighet må vekkes, samtidig som det får mulighet til konsentrasjon. Dette samspillet skal inspirere barnet til å utvikle nye ferdigheter og bruke disse i ulike situasjoner.

Tidlig intervensjon

Målsetting med posisjonering og behandling

Man må finne tegn i barnets motoriske utvikling som på et tidligst mulig tidspunkt kan indikere en non-optimal utvikling. Finner vi dette, må vi komme i gang med posisjonering og behandling inn i normalen slik at barnet ikke utvikler feilmønstre og spasmer.

Det nyfødte barnet er normotont hvis normalt, mens et patologisk barn ofte er hypotont i starten. Kontrakturer kan så komme etterhvert. Rundt fire ukers alder ligger det normale barnet i nyfødt bøyestilling, mens patologiske barn lett går inn i overstrekk i nakke og kropp forøvrig.

Det er viktig med en balansert og jevn utvikling av fleksjons- og ekstensjonsmuskulatur for å oppnå god kontroll av hode og kropp og en god oppreisning mot tyngdekraften. Vi må derfor få barnet som utvikler seg inn i patologien, til å bruke normale bevegelsesmønstre fra starten av. De får slik oppleve sansemotorikken som påvirker koordinasjonen av bevegelser og stillinger inn i normalen.

Vi ønsker å påvirke til:

1 normal postural tonus

2normal koordinasjon av bevegelsesmønstre og stillinger

3 normal sansemotorisk hukommelse for bevegelser


Motorisk utvikling ved patologi og kompenserende mønstre. Posisjonering og behandling inn i normalen.

Bevegelsene i ryggsøylen skjer i hovedsak i cervikal- og thoracalcolumna og skjer i alle plan, dvs frontal-, sagittal og transversalplan. Barn med patologi har ofte ekstensjonsovervekt i nakke og rygg og ligger med reklinert nakke som hindrer den frie rotasjonsbevegelsen. Siden det er en overvekt i ekstensjon vil dette påvirke negativt den øvrige motoriske utvikling. Stabilisering av hode- og trunkus er igjen grunnlaget for utvikling av motorikken i over- og underekstremiteter og den videre utvikling.

Kompenserende mønstre tas automatisk i bruk ved patologi siden barnet normalt vil bestrebe seg på å motvirke tyngdekraften og snu seg etter lyder og synsinntrykk som fanger interesse. Det patologiske barnet makter ikke dette på normal måte, og bruker andre og uhensiktsmessige muskelgrupper i sine bestrebelser. Disse kompenserende mønstre hjelper barnet litt, men hindrer eller bremser videre motorisk utvikling og barnet blir således «låst» i dette mønster. Et eksempel på kompenserende mønster kan være at nyfødte i ryggleie stabiliserer seg ekstra med armer og hode mot underlag. En annen er etterhvert økt strekk, innadrotasjon og addukjon i ekstremiteter ved bestrebelse på bevegelse.

Det er derfor sentralt i behandlingen å motvirke dette ved posisjonering for å fremme symmetri og midtstilling. I nyfødtalder gjelder det også å aktivere forsidemuskulatur for å oppnå en naturlig bøyestilling. Behandlingen videre tar utgangspunkt i denne posisjoneringen og tar sikte på å stimulere motorikken inn i normale mønstre.


For nærmere informasjon om våre behandlingsmetoder anbefales følgende egne brosjyrer med illustrasjoner:

For fordypning i nytten av tidlig diagnose og intervensjon anbefales følgende norske doktorgrader fra NTNU:

Toril Fjørtoft:
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/408794/Fjørtoft_Toril_Phd.pdf. Phd NTNU 2016
Tordis Ustad:

Physiotherapy in infants born preterm - bibsys brage

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/.../Tordis%20Ustad.pdf?... -. Phd NTNU 2016


Egne videoer: